-
1 many
'meni 1. comparative - more; adjective(a great number of: Many languages are spoken in Africa; There weren't very many people; You've made a great/good many mistakes.) mange2. pronoun(a great number: A few people survived, but many died.) mengde, hel del- many-- many amangeIsubst. \/ˈmenɪ\/mange• the manya good\/great many ganske mange, en stor mengde, ganske myeveldig mye folk, en hel del menneskerIIdeterm. \/ˈmenɪ\/mange, myefor many a day på svært lengefor many a long day på veldig lenge, på mange herrens åra good many ganske mange, ikke så rent få, ganske myea great many en stor mengde, en masse, en hel del, veldig mangehave one too many ( hverdagslig) ta seg et glass for myein so many words klart og tydeligmany a(n) ( mest litterært) mang enone too many en for mye, overflødig, i veien for smartthis many a day ( gammeldags) på lang tidtwice as many eller twice the number dobbelt så mange, det doble antallet -
2 few
fju:adjective, pronoun(not many; a very small number of: Few people visit me nowadays; every few minutes (= very frequently); Such opportunities are few.) få- a few- few and far betweenfåIsubst. \/fjuː\/bare i uttrykka chosen few noen få utvalgtefew are chosen ( bibelsk) få er utvalgtthe few fåtallet, minoriteten de utvalgteIIdeterm. \/fjuː\/få, ikke (så) mangea few noen få, noen (stykker), litt, et par-tre• would you like a few strawberries?a good few eller not a few eller quite a few ikke så få, ganske mange, ikke så lite, en hel del, ganske myefew and far between sjelden, med stor avstand mellomfew in number(s) fåtalligehave a few ( hverdagslig) ta seg et par drinkeronly a few eller only some few få, bare noen få, bare et fåtall, bare litt -
3 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
4 number
1. noun1) ((sometimes abbreviated to no - plural nos - when written in front of a figure) a word or figure showing eg how many of something there are, or the position of something in a series etc: Seven was often considered a magic number; Answer nos 1-10 of exercise 2.) tall2) (a (large) quantity or group (of people or things): He has a number of records; There were a large number of people in the room.) (stort) antall, mengde3) (one issue of a magazine: the autumn number.) nummer, hefte4) (a popular song or piece of music: He sang his most popular number.) slager, sangnummer2. verb1) (to put a number on: He numbered the pages in the top corner.) nummerere, paginere2) (to include: He numbered her among his closest friends.) regne, telle3) (to come to in total: The group numbered ten.) telle, være i alt•- number-plate
- his days are numbered
- without numbernummer--------nummerere--------tallIsubst. \/ˈnʌmbə\/1) nummer• what is your telephone number?2) tall3) antall, mengde, rekke4) nummer (av tidsskrift), hefte (del av bok)boken er utgitt i løse hefter \/ boken er utgitt heftevis5) (teater e.l.) nummer6) ( grammatikk) numerus7) ( metrikk) rytme8) jente, rype9) ( om klesplagg) sakamong the number deriblanta number of flere, ganske mangeany number of et hvilket som helst antalldo\/run a number on somebody (amer. slang) lure noen slå noen, beseire noen drive ap med noen, holde noen for narrdo (a) number one ( barnespråk) tissedo (a) number two ( barnespråk) bæsjegreat numbers mange, et stort antall, store mengderhave someone's number ( også) gjennomskue noenhave someone's number on it ( om prosjektil) være bestemt for noenhis\/her number is up det er ute med ham\/hennelook after number one være egoistisk, tenke mest på seg selvnumber one nummer en, førstemann, toppen( hverdagslig) ens egen (høye) person, en selvnumbers stort antall, tallmessig overlegenhet, overmakt (i antall)( gammeldags) regning, aritmetikk• he's good at reading, but not at numbersone of our number en av ossone's number two ens stedfortrederopposite number kollega, person i tilsvarende stillingsquare a number finne kvadratet av et tall, gange et tall med seg selvsuperior numbers større antall, tallmessig overlegenhetthe numbers (amer., også numbers game og numbers racket) forklaring: en type ulovlig lotterito the number of i et antall avunlucky number ulykkestallwithout number utallige, uendelig mange unummerertIIverb \/ˈnʌmbə\/1) nummerere2) ( noen ganger) paginere3) telle, omfatte, utgjøre• the army numbered 40,000hæren utgjorde 40.0004) inkludere, ha5) telle (antallet av), anslåhis\/her days are numbered hans\/hennes dager er taltenumber among\/in\/with regne blant -
5 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
6 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
7 plenty
'plenti 1. pronoun1) (a sufficient amount; enough: I don't need any more books - I've got plenty; We've got plenty of time to get there.) mer enn nok2) (a large amount: He's got plenty of money.) overflod, store mengder2. adjectiveThat's plenty, thank you!) rikelig, mer enn nok- plentifulnokIsubst. \/ˈplentɪ\/1) rikelighet, overflod2) velstand, rikdomhorn of plenty overflødighetshornin plenty i overflod, i massevisplenty of masser av\/med, massevis av\/med, fullt opp av\/med, i overflodIIadj. \/ˈplentɪ\/( hverdagslig) rikelig, i massevis, i overflod, mer enn nokseks holder lenge\/seks er mer enn nokIIIadv. \/ˈplentɪ\/(spesielt amer., hverdagslig) ganske, nokså, temmelig, veldig -
8 lot
lot1) (a person's fortune or fate: It seemed to be her lot to be always unlucky.) skjebne, lodd2) (a separate part: She gave one lot of clothes to a jumble sale and threw another lot away.) del, parti3) (one article or several, sold as a single item at an auction: Are you going to bid for lot 28?) nummer•- lots- a lot
- draw/cast lotsbande--------masse--------mengde--------skjebne--------tomtIsubst. \/lɒt\/1) lodd, loddtrekning2) lott, andel, del3) lodd, skjebne4) ( film) innspillingsområde, studio5) (spesielt amer.) tomt, plass, område6) ( på auksjon) nummer7) ( handel) parti8) (hverdagslig, særlig britisk) selskap, samling, gjeng9) ( hverdagslig) masse, mange, for en stor del, i høy grad(be) a bad lot (være) en slabbedaskby lot ved loddtrekningcast\/throw in one's lot with stå last og brast med, gjøre felles sak medcast\/draw lots trekke loddfall to someone's lot falle i noens lodd bli noens skjebnea fat lot you care! eller a fat lot you know about it! det bryr vel ikke du deg et døyt om!• that's a fat lot!• that's a fat lot of good!a lot mye, massealle, alle sammenlot of things eller lots of things en masse, en hel haug, veldig mye, veldig mangelots masse, massevis, en hel hauglots and lots of massevis, masser avlots of nok av, massevis avquite a lot en hel del, ganske mye, ikke så rent liteIIverb \/lɒt\/1) ( også lot out) utstykke (jord)2) dele opp i partierlot on regne med, glede seg til -
9 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
10 effect
i'fekt 1. noun1) (a result or consequence: He is suffering from the effects of over-eating; His discovery had little effect at first.) virkning, effekt, innflytelse, utslag2) (an impression given or produced: The speech did not have much effect (on them); a pleasing effect.) virkning, innflytelse, effekt, utslag2. verb(to make happen; to bring about: He tried to effect a reconciliation between his parents.) forårsake, framkalle, effektuere- effectively
- effects
- effectual
- come into effect
- for effect
- in effect
- put into effect
- take effecteffekt--------konsekvensIsubst. \/ɪˈfekt\/1) ( mekanikk) effekt2) (inn)virkning, påvirkning, innflytelse3) resultat, følge, utslag4) iverksetting, utføring5) effekt, inntrykkaimed at effect for å gjøre inntrykkbring\/carry into effect virkeliggjøre, sette i verk, sette ut i livet, omsette i praksiscause and effect årsak og virkningcome\/go into effect bli gyldig, tre i kraft(film, teater) effekter, virkemidlerfor effect for å gjøre inntrykk, for effektens skyldgive effect to la tre i kraft, gi gyldighet, iverksette, sette ut i livetiverksette en lov\/bestemmelsehave an effect on påvirkein effect egentlig, faktisk, i virkeligheten som gjelder, som har gyldighetindirect effect bivirkningof\/to no effect forgjeves, uten virkningthe overall effect hovedinntrykket, i hovedsak• there have been lots of rumours going, the overall effect of which has been quite discouragingtake effect tre i kraft virke, få virkningto great effect med betydelig virkningto that effect med det for øyetnoe i den stilen \/ noe i den retningento the effect that som går ut på, som betyrwith effect from med virkning fraIIverb \/ɪˈfekt\/1) bevirke, fremkalle, få i stand, oppnå2) utføre, gjennomføre, effektuere3) ( handel) avslutte4) ( forsikring) tegne -
11 full
ful 1. adjective1) (holding or containing as much as possible: My basket is full.) full, oppfylt, mett, forsynt2) (complete: a full year; a full account of what happened.) fullstendig, fyldig3) ((of clothes) containing a large amount of material: a full skirt.) vid2. adverb1) (completely: Fill the petrol tank full.) helt, fullt2) (exactly; directly: She hit him full in the face.) rett•- fully- full-length
- full moon
- full-scale
- full stop
- full-time
- fully-fledged
- full of
- in full
- to the fullfull--------fullstendig--------fyldig--------ganske--------hel--------helt--------utførligIsubst. \/fʊl\/1) høydepunkt, midte2) (amer.) strandvollbe at the full være full, være helthe full of the tide høyvannin full fullstendig, i sin helhet, til fulle, uforkortet, helt utin the full of the season midt i sesongensign in full undertegne med fullt navnto the full fullstendig, til fulle, i høyeste grad, i fullt omfangIIverb \/fʊl\/1) folde, plissere2) ( tekstilteknikk) valke, stampeIIIadj. \/fʊl\/1) full, fylt, fullsatt, fullt• I am sorry, but we are fullbeklager, men det er dessverre fullt2) mett, forsynt3) mektig, rikelig4) rikholdig, innholdsrik5) utførlig, fyldig, detaljert, grundig, omfattende6) fullstendig, hel7) fulltallig, fullstendig8) skarp, sterk9) dyp, mettet10) (om lyd, stemme) rund, fyldig• full tone\/voice11) (om figur, ansikt) fyldig, rund, kraftig, svulmende12) rik, sjenerøs13) ( om klesplagg) vid14) kjødelig, hel-15) (austr. hverdagslig) full, berusetbe full (up) ( hverdagslig) være mettbe full of være veldig opptatt av, kun tenke på, gå fullstendig opp i full avbe full of oneself være selvopptattfull as a goog se ➢ googfull up ( hverdagslig) full, fylt, fullsatt, fulltmake a full stop bråstoppemake full use of utnytte fullt ut, dra full nytte avIVadv. \/fʊl\/1) fullt, fullstendig2) helt, rett, midt3) mye, mange, sværtdet vet jeg svært\/utmerket godtfull many a night ( poesi) mang en natt -
12 more
mo:comparative; = manyIadv. \/mɔː\/1) mer, flere• would you like to sleep more?2) ytterligere, mer, tilen gang til\/en tillitt til\/litt mer• what more did he say?3) mer, mest, meste4) dessuten, i tillegg• she's pretty, and more, she's smarthun er pen, og dessuten er hun intelligentall the more eller so much the more så mye mer, desto mer, så mange flereetter hvert som tiden nærmet seg, ble jeg mer og mer nervøs• the more reason for changing \/ the more reason there is to changeand what is more eller and more than that og ikke nok med det, og hva mer erbe more like it være bedre, være noe annetdet var bedre \/ det var noe annetbe more to it than ikke være fullt så enkelt som, være mer ved det ennmore and more mer og mer, flere og flere, stadig mer, stadig fleremore or less mer eller mindre, på sett og vis, til en viss grad, større eller mindre• we are all alike, more or lesscirka, sånn omtrent ytterligere, til, mer ( som adverb) mer, mest, mestelike more than anything mest\/nærmest likthe more because særlig fordi, så meget mer sommore than flere enn, mer ennneither more nor less verken mer eller mindreno more ikke mer, aldri mer, ikke lenger, heller ikke, like litehan vet veldig lite om det, og jeg vet ikke mer jeg hellerbe no more ikke være mer, være dødno more than ikke mer\/flere ennlike lite somnot any more (than) ikke mer\/flere (enn) aldri mernot more (than) ikke mer (enn)IIdeterm. \/mɔː\/mer, flere• did he ask for more?no more ikke mer, ikke flere, aldri mer• no more war!no more of that nok om det, nå får det være nok (og) dermed bastathe more the merrier jo flere desto bedrethe more... the more... jo... desto...jo mer han får, desto mer vil han ha -
13 often
'ofn(many times: I often go to the theatre; I should see him more often.) oftehyppig--------ofteadv. \/ˈɒfn\/, \/ˈɒft(ə)n\/ofte, mange gangeras often as så ofte (som)hver gangas often as not ikke så sjelden, ganske ofteever so often riktig ofteevery so often nå og da, gang på gangmore often than not (som) oftestoften and often gang på gang, titt og ofteonce too often én gang for mye -
14 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
15 what
(whoever, whatever, wherever etc: No matter what happens, I'll go.) samme hvem/hva/hvorIadv. \/wɒt\/1) hva, hvor, hvilken, i hvilken grad• what does it matter?2) skal vi si, sånn, rundt, ca., ved• see you, what, about five3) (hverdagslig, gammeldags) ikke sant, eller hva• pretty bad song, what?ganske dårlig sang, eller hva?IIdeterm. \/wɒt\/ eller wot1) hvilke(n), hvilket• what country do you come from?• what are your reasons?• what colour is your house?• what size is he?• what day is it today?2) hva slags, hvilken type• what books do you read?• what answer is that?3) ( i utbrudd) for en, for et, hvilke(n), hvilket, så• what a fool!• what beautiful weather!• what an excuse!• what a pity!4) (all) den, (alt) det, (alle) de• you can wear what clothes you like!5) (hverdagslig, i relativsetninger) somIIIpron. \/wɒt\/ eller wot1) hva, hva som• what does it mean?• what's her name?• do you know what?2) hva (som), det (som), alt (hva)det denne byen trenger, er flere biler3) hvor, hvor mye, hvor mange, hvor høy• what age is he?• what money is there?• what salary do you get?• what time is it?4) ( i relativsetninger) hva, det, det som, noe som• but, what even you must see, he was lyingmen noe som du selv må innse, er at han løy• he told me what I knew already, that he was gayhan fortalte meg hva jeg visste fra før, at han var homse• what is interesting about this is...det som er interessant med dette, er...and\/or what have you ( hverdagslig) eller noe slikt, og jeg vet ikke hvaand what not ( hverdagslig) og jeg vet ikke hvabut what ( gammeldags) annet enn at, uten at, som ikkeor what? eller (hva)?• shall we go or what?skal vi gå, eller?so what? hva så?, og så?, hva gjør vel det?what? ( hverdagslig) hva?, hva sa du?, hva for noe? (hverdagslig, sist i setningen) eller hva?, ikke sant?• your late, what?du er sen, ikke sant?• you saw a what?• you did what?what about hva med• what about Kimberley?what-d'you-call-it ( hverdagslig) hva var det nå det het igjen, hva det nå heterwhat for av hvilken grunn, hvorfor• what did you do that for?• I shall give you what for!what ho! (spøkefullt, gammeldags) hallo!, hei du! hva står på?, hva skjer?what if hva om, tenk om, anta atwhat now? hva nå?what of it? hva så?, og så?, hva gjør vel det?what say ( hverdagslig) hva om, hva synes du om• what say we take a couple of days off?what's-her\/his-name hva var det nå hun\/han het igjen, hva hun\/han nå heter• why don't you invite what's-her-name to your party?what's-its-name hva var det nå det het igjen, hva det nå heterwhat's up? ( hverdagslig) hvordan går det?, står til?, hva skjer?what's what ( hverdagslig) hva som er hvawhat then? eller then what? hva gjør vi da?, og så?what though ( poetisk) hva gjør det omwhat with på grunn av• we can't go, what with the cats that must be fed and the garden that needs looking aftervi kan ikke dra på grunn av kattene som må ha mat og hagen som må passes på
См. также в других словарях:
Mexicanske Golf — Den Mexicanske Golf er en stor havbugt der støder op til, og næsten er omsluttet af, Nordamerika. Golfens østlige, nordlige og nordvestlige kyster ligger i USA, (mere specifikt staterne Florida, Alabama, Mississippi, Louisiana og Texas); dens… … Danske encyklopædi
Liste falscher Freunde — Die Liste falscher Freunde listet eine Auswahl häufiger falscher Freunde (Übersetzungsfallen bzw. Verständnisprobleme) zwischen Deutsch und anderen Sprachen, dem in der Bundesrepublik Deutschland und in anderen Staaten gesprochenen Deutsch sowie… … Deutsch Wikipedia
Gregorianske kalender — Den gregorianske kalender er den almindelige danske kalender som vi bruger til at holde styr på hvilken dato det er i løbet af året. At lave en kalender der præcis dækker et år, giver lidt problemer, da det tropiske år er ikke på 365 døgn, men på … Danske encyklopædi
Kim Fupz Aakeson — (* 12. September 1958 in Vesterbro, Kopenhagen, Dänemark) ist ein dänischer Schriftsteller, Illustrator, Comicautor und Drehbuchautor. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Werke 2.1 … Deutsch Wikipedia
Brod — Ved brod forstås i daglig tale inden for zoologien det stikkeapparat, som hos hunnerne af vore bier og specielt hos arbejderne og dronningen hos honningbien er anbragt i spidsen af bagkroppen og er dannet af modificerede bag kropsringe. Hos… … Danske encyklopædi
Bæltedyr — Et bæltedyr kan spise cirka 100 kg insekter i løbet af et år. Nibåndsbæltedyret, Dasypus novemcinctus, findes i et område fra det nordlige Argentina til den sydlige del af USA. I vild tilstand kan de blive op til 10 år gamle, men de er meget… … Danske encyklopædi
Computer — En computer er en elektrisk maskine som bearbejder data, informationer. Den består grundlæggende af: inputenhed på dansk en indtastningsenhed en bearbejdningsenhed, processoren med hukommelse (RAM) til at gemme oplysningerne midlertidig samt en… … Danske encyklopædi
Kryptozoologi beskæftiger sig med tre dyregrupper — 10 Velkendte dyr på mærkelige steder, f.eks. løven på Fyn og lossen i Stænderrupskovene ved Kolding. Officielt uddøde dyr, f.eks. den tasmanske pungulv, der officielt uddøde i 1936. Eller den mystiske dinosaur lignende Mokele Mbembe, der skulle… … Danske encyklopædi
Merkur — er den planet, der er tættest på solen og den ottende største i vores solsystem. Merkur er mindre i diameter end Jupiters måne Ganymedes og Saturns måne Titan, men har større masse end disse. I romersk mytologi var Merkur guden for handel, rejser … Danske encyklopædi
Zenon — fra Elea, græsk filosof, tilhørende den eleatiske skole, levede i 1. halvdel af 5. århundrede f.Kr. Han var en discipel af Parmenides, hvis lære om verdensaltets enhed og ubevægelighed han søgte at begrunde ad kritisk og dialektisk vej ved… … Danske encyklopædi
Zoologisk have — Offentligt tilgængeligt område, hvor dyr holdes i fangenskab (dyrepark). Blandt de største er London Zoo (1828), Antwerpen (1843) og Berlin (1844). Menageriet, den zoologiske haves forløber er kendt allerede fra den klassiske oldtid. For eksempel … Danske encyklopædi
